Peter, en av Jesu displer, var ved et par anledninger kjent for å ha et litt voldsomt temperament. Han grep sverdet og hogg øret av en av dem som kom for å gripe Jesus i Getsemane hagen, og han sa også til Jesus at om alle andre fornektet Jesus, kom han aldri til å gjøre det.
Vel...i dag fikk jeg erfare en Peter selv. Og det er ikke ofte, må jeg innrømme, at jeg blir skikkelig sinna på fremmede folk. Spesielt gamle damer. Jeg er egentlig glad i gamle damer...Men i dag ble jeg så eitrandes irritert på ei gammel dame, at jeg....ja!!! Her er historien:
Jeg skulle på sykebesøk på sykehuset i dag tidlig, og det er en parkeringsplass der, som alltid er full. Vanskelig å finne plasser, men det går selvfølgelig bra til slutt å finne en plass. Det er enveiskjørte "gater" inn og ut på de enkelte parkeringsplassene, og jeg kjørte frem og tilbake, i 15 minutter, før jeg ENDELIG ser en mann gå mot bilen sin! Så jeg kjørte opptil dit, i min enveiskjørte gate, og stopper bilen pent, og blinker inn mot den parkeringsplassen, sånn at alle sammen skjønner at denne er MIN =o)
Mannen begynner å rygge.
Da kommer det i motsatt kjøreretning en diger van med ei gammel dame bak rattet. Hun ser hele seansen, og jeg skjønner med ett at dette er en av dem som kjører mot kjøreretningen for det første, og for det andre er av dem som STJELER PARKERINGSPLASSER FRA ANDRE!!! Hrmf!
Før mannen får rygget seg ut skikkelig, klarer denne dama i denne megasvære vanen, å schmokke bilen sin inn mellom to biler! Frekke dama!!! Jeg er så paff! Går det an??! Tenker jeg. Og det går virkelig an...for det gikk jo an. Hun gjorde dette rett foran snuten på meg og bilene bak meg...og mannen som såvidt klarte å rygge ut, før hun på mystisk vis greide å smyge bilen inn.
Jeg sier noe i bilen, men hun ser ikke engang på meg...nei, jeg banner ikke. Men hun får høre det på norsk. Frekka! Dvs hun hører meg jo ikke, men jeg sier jo noe til henne! Inne i bilen min! Men dog...Det er TIL henne, ja!
Jeg må bare innse at jeg må finne en annen parkeringsplass...og kjører pent og sakte videre. Ok. Jeg tråkker LITT hardt i gassen....Ingen konfrontasjon med gamle damer på 70 år. Men verbalt inne i bilen, ganske høylytt, går skravla, uten å tenke på at en treåring i baksetet snapper opp alt. Jo, forresten vet jeg godt han hører det. At ei hekse tok parkeringsplassen til mamma...(Jada, jeg vet det er stygt å si sånt. Men jeg sa det, og det glapp så fort ut av meg, at jeg kan ikke noe for det der og da)
Etter 15 nye minutter på jakt, finner jeg endelig en parkeringsplass. Og det er èn bil ved siden av meg og 70 åringens bil. Parkeringstyven...Tenk at jeg havner rett der, med kun en bil mellom oss. men dama er selvsagt forsvunnet, siden hun har hele 15 minutters forsprang.
Jeg griper en lapp og en sprittusj, og skriver ivei på amerikansk:
"Jeg synes du er veldig frekk som stjeler parkeringsplassen rett foran nesa på folk! Jeg vet du så meg!! Og hvis du ikke så meg, har du virkelig ingenting bak et ratt og gjøre! Det tok meg 15 minutter å finne en ny parkeringsplass etter at du snappet "min" fra meg!"
Jeg tenkte å legge den i vinduet på bilen hennes, men jeg gjorde det ikke, for det satt en mann i bilen ved siden av meg. Så jeg lot den bare ligge i bilen min, og gikk på sykebesøk. Var borte i en times tid, og fikk summa meg, og snakket ut om "episoden" til mannen min. (Ja, jeg var skikkelig irritert! PMS og greier! Tuller ikke med sånt ;o) hehe)
Forresten vet jeg at mannen min hadde snakket med damen, og forlangt parkeringsplassen der og da, hvis det var han som hadde sittet bak rattet...hehe ;o)
...Hva pappa hadde gjort, det tør jeg ikke tenke på engang! hehehe
Når jeg går ut av bilen, sier treåringen høyt og tydelig til en annen gammel dame på parkeringsplassen: "The witch took our parking!"
Oioioi!! --Hysj, sånt sier du ikke...sier jeg, og håper virkelig at dama ikke fikk med seg hva gutten sa! Jeg MÅ lære å styre munnen min!
"Hi, sweetie" sier den gamle, søte damen, som helt sikkert tok sin parkeringsplass på ærlig vis.
Jeg rusler ut etter endt sykebesøk, en times tid etterpå...blodtrykket har senket seg, og bilen til parkeringsplasstyven er der enda. Lappen jeg skrev ligger fremdeles i min bil. Svarte, tykke sprittusjbokstaver. Sinte bokstaver! Jeg leser igjennom hele greia en gang til. Det sitter ingen i bilen ved siden av lengre. Jeg kan med letthet legge lappen på vinduet til dama. Hm, vinduet hennes er åpent! Jeg kan slenge lappen inn i bilen!! Så kan hun få lese sannheten om hennes frekke framferd, hennes ekle væremåte! Ja! Det kan jeg!
Men så tenker jeg at "two wrongs don`t make a right". Og hva godt gjør det egentlig meg å "kjefte" på denne dama? Har jeg egentlig noe med å hovere sånn med henne? Å gi igjen med samme mynt?
Hva ville Jesus ha gjort?
Den var litt frekk denne lappen også...Ikke så snilt det som sto der.
..............jeg ser ned på den sinte lappen min, før jeg river den i filler, og kaster den i søppelposen i bilen.
Så starter jeg opp, og kjører pent og pyntelig ut av parkeringsplassen.
Det føltes faktisk godt, det også! =o)
