Håp, drømmer og ønsker

En gang,
for lenge siden,
hadde jeg håp,
drømmer
og
ønsker.

Nå har jeg bare realiteter.


Jeg hadde også en hest.
En veldig høy og flott hest!
Og oppå den hesten,
der satt jeg trygt og godt og så ned på alle sammen.
Helt til jeg en vakker dag falt ned og slo meg.
Og da slo jeg meg kraftig.
....har aldri slått meg så fælt...
For fallet var stort.
Gjør litt vondt enda.
På flere steder,
om jeg kjenner riktig godt etter.
Både her og der.

Jeg satte meg aldri på den hesten mer...



Jeg hadde en gang håp,
drømmer
og
ønsker.

Håp,
drømmer
og
ønsker...


Men håpet,
drømmene
og
ønskene,
de skal ingen få ta fra meg!

...er ikke de også realiteter?
;o)