Hvis jeg bare kunne gå tilbake i tid....

Hvor mange av oss har vel ikke spurt oss selv akkurat det spørsmålet? Alle sammen? Iallefall er det mange som gjerne skulle ha forandret på et eller annet i fortiden sin...

Hvis jeg kunne gå tilbake i tid, hva ville jeg gjort annerledes da? Hmmmm.... Jeg har tenkt på dette mange ganger, og da har jeg tenkt; Hvor langt burde jeg gått tilbake,da?
Går jeg tilbake 5 år? 10 år? 15, 20?25?Eller helt tilbake til barndommen?
Og hva skulle jeg forandret på, som jeg alene har konsekvensene eller "skylda" for? Og som ikke hadde forandret noe for andre, som kanskje de ikke ville forandre på? En persons liv har jo konsekvenser for mange andres liv. (Ja, kompliserte greier, dette livet ;o)
Hvem av barna hadde ikke vært født, om jeg valgte sånn eller sånn på det eller det tidspunktet? En utenkelig tanke for meg!

Når jeg ser tilbake i tiden, så ser jeg at jeg kunne gjort så mange av tingene annerledes. Jeg vet jeg ikke burde ha flyttet hit til USA, osv. Men det ble gjort, og her er jeg. Hadde jeg valgt andre veier, hvem vet hva som da hadde skjedd? Ikke godt å si. Kanskje var det akkurat hit jeg skulle? Hvem vet....?

Jeg har tatt valg. Jeg har gått veier jeg ikke skulle ha gått på, og omveier som ikke var veier Gud ville jeg skulle gå.
Jeg har fulgt min egen vilje mere enn søkt Guds vilje mange ganger, og det har ikke ført med seg det gode. Så jeg hadde nok valgt annerledes i en del, hadde jeg fått sjansen igjen. Og hadde jeg visst det jeg vet i dag, den gangen...hadde jeg jo valgt annerledes på forhånd.
Men vi vet jo ikke hva som ligger foran oss når vi står der foran veiskillet, og skal velge....

Så hvor langt tilbake hadde jeg gått? Hvilket valg hadde jeg eliminert? Hva hadde jeg valgt annerledes, hvis jeg kunne gå tilbake i tiden?

Og etter litt fundering, - nei, jeg korrigerer meg selv: Etter MYE fundering, så har jeg faktisk kommet til at jeg slettes ikke skal tenke på dette her i det hele tatt.
Jeg kan jo ikke gå tilbake i tiden.
Jeg kan ikke engang gå tilbake til morgendagen, og forandre på det som var i går.
Jeg kan ikke engang gå tilbake et sekund. Det kom, og det gikk og -VIPS- der er det borte.
Og hadde jeg egentlig kommet til å valgt så annerledes? Egentlig??

Nei...det er nok bra det ikke er oppfunnet noen tidsmaskin enda ;o)
Da tror jeg vi menneskene hadde fått det travelt med å dra tilbake i tid for å ordne opp i alt det dumme vi har gjort, og så hadde det sikkert bare blitt enda mere styr...

Har du ikke sett filmen "Its a wonderful life", anbefaler jeg den på den varmeste!! Den handler om en mann som føler at han er oppgitt over livet, og en dag ønsker han at han aldri skulle ha vært født. Og det ønsket blir oppfylt. Men han får se hvordan byen han vokste opp i ville sett ut, dersom han aldri var født. En engel viser han hvordan alt ville blitt, og alle menneskene han kjenner, har andre mennesker i livet sitt.Noen har ingen.
En flott film til ettertanke. Et liv har faktisk store konsekvenser for mange andre liv!
Vi ser den hver jul (det er en typisk julefilm her i USA)


Jeg er så glad i salme 139, så litt av den tenkte jeg dele med deg her. Den er god å ta med seg på veien, fordi den gir trygghet og visshet om at vi ikke trenger å gå alene eller fundere på morgendagen. Gud er med. Hver dag. Dagene er i Hans hender.

......så gårsdagen skal jeg bare glemme =o)
Året som var, og tiåret som var også. Årene er borte. Ingen skal gråte over det som var, fordi det er ikke noe vi kan gjøre med det. Men dagen i dag teller. Og hva du bestemmer deg for i DAG, og det du planlegger for i morgen.
Tenk over at valgene dine kan få konsekvenser for resten av ditt liv. Og andres.






Herre, du ransaker meg og kjenner meg.
2 Om jeg sitter eller står, så vet du det,
langt bortefra merker du mine tanker.
3 Om jeg går eller ligger, ser du det,
du kjenner alle mine veier.
4 Ja, før jeg har et ord på tungen,
vet du det, Herre, fullt og helt.
5 Bakfra og forfra omgir du meg,
du har lagt din hånd på meg.
6 Det er for underfullt til å skjønne,
det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
7 Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd,
hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?
8 Farer jeg opp til himmelen, er du der,
rer jeg leie i dødsriket, er du der.
9 Tar jeg morgenrødens vinger på
og slår meg ned der havet ender,
10 så fører du meg også der,
din høyre hånd, den holder meg fast.
11 Og sier jeg: «La mørket dekke meg
og lyset omkring meg bli til natt»,
12 så er ikke mørket mørkt for deg,
og natten er lys som dagen,
ja, mørket er som lyset.
13 For du har skapt mitt indre,
du har vevd meg i mors liv.
14 Jeg takker deg fordi jeg er skapt
på skremmende, underfull vis.
Underfulle er dine verk,
det vet jeg så vel.
15 Mine ben var ikke skjult for deg
da jeg ble skapt i lønndom
og ble formet i jordens dyp.
16 Du så meg den gang jeg var et foster,
i din bok ble alt skrevet opp;
mine dager ble dannet
før en eneste av dem var kommet.
17 Gud, hvor høye dine tanker er,
hvor veldig summen av dem!