En hundehistorie fra virkeligheten

IKKE BARE EN HUND!


Dette er skrevet til ære for Reb, halvt rødulv, halvt labrador. Reb var nemlig spesiell.


En blandingshund er ofte smartere enn "rene raser", så det får du fortelle folk som blander seg i hva du har for en hund. (Internt for deg med blandingsrase)

I North Carolina satte de ut 10 rødulver i skogen for å få opp antallet, i begynnelsen av 90 tallet.. Og dette skjedde ikke langt unna der mannen min bodde med sin labradortispe Coco.

Kot fortalt: Hun stakk av engang, og kom hjem etter noen dager.....og så oppdaget han at hun ventet valper (sånn kan can gå, sann......unge damer på "vift" må passe seg!! =)

Hun fødte 8 valper 22.februar 1994, og Reb var den førstefødte. Han var den som alltid måtte kjempe for maten, og mannen min og denne valpen ble straks uadskillige. Så dette ble selvsagt den valpen som ikke ble gitt bort. Han hadde gode,kloke øyne.

Mannen min visste selvsagt ikke hvilken hunderase faren var, men han gjettet enten Schæfer eller Husky, men det var jo vanskelig å finne ut.

Reb viste tidlig at han var meget intelligent.
Blant annet kunne han meget lett "sniffe" ut hvem som ikke hadde rent mel i posen! Naboen til svigermor var en mann i 50 årene, og Reb bjeffet og knurret mot den mannen hver gang han gikk forbi. Og det gjorde ikke Reb ofte mot folk. Han er en meget hengiven "hund", glad i barn spesielt!
Viste seg senere at mannen var en "convicted pedophile"(pedofil forbryter)...

Reb har vært med på å finne folk som har gått seg bort, og han var alltid med når mannen min dro noen steder.
Han var frivillig brannmann når han var hjemme fra militæret, og da pleide Reb ofte å bli med på utrykning. En gang når mannen min dro inn i et hus som sto i flammer, fulgte Reb med han rett inn! Heldigvis gikk det bra med begge. Viser bare hvor lojal Reb var.

Han har fanget tyver også. Innbruddstyven som brøt seg inn i mannen min sin garasje en vårdag, hvor alt utstyret for restaurering av møbler osv står, angret veldig iallefall!
18 sting i rumpestumpen er ikke godt! =)
Polititet sa at Reb burde fått belønning. Og det fikk han ; Et tørket, røkt griseøre!


Da Reb var 8 år gammel, var det en veterinær som undersøkte han. Hun sa til mannen min at hun gjerne ville teste Reb's DNA, da hun hadde mistanke om at det var ulv i han etter å ha sett tannstillingen hans (Reb har flere hjørnetenner enn en normal hund har).
Hun ville gjøre det på egen bekostning, da hun fant dette interressant.
Og faren til Reb var en vaskekte Rødulv,var svaret.

Reb var veldig beskyttende når det kom til familien hans.
Han så på oss som hans "gruppe", og ingen kunne slå noen fks.
Noen ganger så tulle-sloss vi, og da kom han rett mellom oss! Og smekte mannen min meg på rumpa, knurret Reb høyt mot han (mens han samtidlig logrer med halen...han VISSTE det bare er tull, men han ville vise oss at han passet på, tror jeg).

Første gangen jeg møtte Reb fortalte mannen min at når Reb "godtok" meg, så kom han til å bite meg i baken. hehe....
Jeg trodde jo ikke noe særlig på det, men etter et par dager så sto jeg på kjøkkenet og ante fred og ingen fare, da jeg kjenner et "NIPP!!" i rumpa! Ikke sånn hard biting, men med fortennene hans så ønsket han meg altså velkommen inn i varmen! Det har han kun gjort EN gang med meg, så jeg tror på det nå, ja =)


Han tok maten pent og forsiktig fra fingrene våre. Ingen glefsing der i gården, nei. Men vi fikk ikke røre maten hans når den var i skåla, og han spiste. Da knurret han høyt....Men et lite barn kunne faktisk ta en frossen pølse rett ut av munnen hans, uten et eneste knurr ifølge mannen. Så det forteller iallefall meg at han vet det er forskjell på barn som ikke "vet bedre" og voksne som skal tulle med maten hans.

Reb kom alltid dragende hjem med noe godt å spise! På høsten etter hjortejakta, dro han på utkikk etter snack`s.....Som regel fant han da en go`bit, og en dag kom Reb stolt dragende med en stor Hjortefot!! hehe...Han var nå søt, da....

Jeg har aldri vært redd han. Han var glad i meg =)

Reb kunne aldri fordra hundehalsbånd. Nakken hans var kraftigere enn en vanlig hund, men det er vel ikke hele grunnen. Han bare hatet å ha halsbånd, og samme hvor skikkelige de var, så greide Reb å ta dem av, og gnage dem sønder og sammen. Så mannen min måtte ha alle Rebs bevis på rabies vaksine og andre ting hengende i gangen, dersom noen spurte om han hadde vaksiner.....

Rødulv er ellers fredet i USA, så ingen kunne avlive Reb uten videre.
Han plagde ingen, så det var vel ingen grunn til å frykte den utgangen på livet hans, men det var folk som ikke likte å ha Reb i nabolaget, enda han ikke var til plage.

Det er ikke vanlig å ha hybrider som kjæledyr i USA, -faktisk er det ulovlig mange steder.
Men blandingsraser er jo veldig vanlig.
Vi har en norsk elghund også, og de var vel ikke verdens beste venner, men de godtok hverandre.
Ikke for det; Da naboens hund en vinterdag julte opp elghunden vår, kom Reb i en faderlig fart og julte opp nabohunden! Så dro de begge rett hjem igjen! Så vi vet han brydde seg.
Elghunden har et knøvlet øre som minne fra den dagen...


Det spøker i huset er nede i North Carolina, og Reb logret ofte med halen mens han sto og så på "noe". Noen ganger kunne han stå mot et hjørne å gjøre sånt.
Det sies å gå igjen ei jente på 10 år, som heter Sarah, så vi innbiller oss at hun lekte med Reb, og at han kunne "se" henne. Hun brakk nakken i en hesteulykke på midten av 1800 taller, og lå for døden i ei uke i 2.etg.

Reb kan være snill som et lam, men ulven i han kunne komme fram om nødvendig.
Da vi la yngstemann som nyfødt baby sammen med han i senga, var han ikke så veldig interressert med en gang. Han sniffet på han, og så på han, men det var ingen slikking og susser å få. Det var nesten som om Reb følte at han måtte være super-forsiktig med denne lille krabaten.
Men da jeg ammet alene på rommet, kom Reb inn å la seg ved føttene mine.
Og når jeg forlot rommet, fulgte han trofast etter meg.

Ellers har Reb vært i de fleste statene i USA! En meget bereist herremann, med andre ord.
29 stater har hatt "æren" av å ha Reb vandre med sine poter på deres grunn.
Ikke verst det, synes jeg.




NORTH CAROLINA 23.JANUAR 2007:

"ET INNTØRKET GRISEØRE LIGGER PÅ STUEGULVET"

Et tørket griseøre tilhørende Reb.

Rekker jeg fram handa mi for å liksom ta dette dyrebare griseøret, kommer det knurr og tanngarden fram, med myndig hundemål som sier "Ikke rør griseøret mitt!!"

Rekker gubben fram hånda si, skjer akkurat det samme "Hold labbene dine unna snacken min!!!!"

Så jeg har sagt fra til gubben min lenge før vi dro hit til NC om å passe ekstra godt på lillemann når vi er rundt Reb (ja, jeg er skeptisk, uansett str eller rase hund...)

Men nå har jo gubben sagt til meg mange ganger at Reb aldri har lagt poten på et barn.
Aldri bitt et barn, og aldri knurra mot et barn.
Likevel, så beskyttende som han er over mat og griseøreknask, så er jeg som mamma skeptisk likevel,da. Og det syntes jeg at jeg hadde rett til å være, så lenge jeg aldri har sett Reb være "søt og snill" rundt maten sin.....

I dag lå griseøret på gulvet rett foran snuten til Reb.
Lillegutt går rett bort til griseøret, plukker det opp, og går en tur med den dyrebare knasken til Reb.
Uten at Reb knyr!
Ikke et knurr.
Ikke et glefs.
Ikke en eneste mine!
Han bare ser på at den lille gutten tar fra han griseøret, og går bort med herligheta.

Nå først er jeg overbevist!
Så jeg gir mannen rett.
Denne gangen ;o)







Rebs død.....


Johnny Reb,
Født 2/2/1994,
Død 29/10/2007


Jeg var innlagt på observasjon over natta pga høyt BT, og da mannen min kom hjem klokka 21:00 etter å ha besøkt meg, slapp han ut Reb så han fikk tisset og luftet seg. Han stikker aldri av, men holder seg ved huset.

En halvtime etterpå banket noen på døra,og det var en eldre dame,oppløst i tårer,som spurte om vi har hund....hun hadde nettopp kjørt på en hund.
Det var Reb...

Han lå der på veien, og klarte ikke reise seg.....Da mannen min kom dit, prøvde han likevel,men ryggen var brukket. Bakbeina rørte seg ikke.........Han så på mannen min med sine store trofaste, brune øyne, og han satte seg ned og strøk "gutten sin" over hodet og sa at alt skal bli OK! Det fantes ikke noe blod. Bare en flott gammel hund som ikke kunne løfte kroppen opp fra veien, selv om han så veldig gjerne ville det.
En milepel var over. Et liv var snart slutt.


Stakkars Reb...stakkars mannen min!Stakkars damen som kjørte på han...hun var helt utrøstelig,men mannen min sa at det var ok, og han ga henne en god klem. Det trengte de begge to.
Det var ingenting hun kunne ha gjort annerledes. Han hadde plutselig vært foran bilen hennes i mørket.

Det kjørte en politibil forbi akkurat da, og mannen min fikk stoppet han. Forklarte at hunden hans var påkjørt,og om han kunne være så snill å stoppe lidelsene hans med pistolen sin.
Så gikk mannen min inn.

Det var da jeg ringte hjem, og jeg fikk høre en gråtende mann i andre enden.."Reb er påkjørt,og har brukket ryggen....politiet ender livet hans nå"...stakkars!
To skudd, og det var over.

Jeg gråt stille etter at jeg la på røret.
Reb,gamle Reb,som hadde en stinky, scruffy pels,men store brune, kloke øyne. Aldri hørt han bjeffe.....Og som var veldig glad i meg og alle i familien.
Trofast hund til tusen!
Nå er han borte.........


Mannen min begravde han ute i hagen neste morgen.
Når han gravde hullet, fant han beinrester som lignet en hund, så Reb hviler sammen med en hund som er litt større enn seg selv. Så slipper han å ligge der alene.
Han plantet en busk og noen blomster på graven, så hviler han alltid under skyggen av en busk når dagene er varme.

Diktet litt for mannen min rett etter at Reb gikk bort..jeg vet det er hakkete og uregelmessig og alt det der, men det var godt ment, og ikke så veldig hardt arbeidet med...men her er det likevel:

Johnny Reb

Reb, you were a faithful hero!
Among the dogs you were the best!
Never ever let your master down,
now we try to let you rest.

It is hard to think your gone..
never more a hug or kiss....
Tears are shed for you tonight,
we will always "Rebby" miss...

Your mothers firstborn;that was you!
So tiny you would fit inside a hand...
You and him got instantly
this invisible and loving band.

Never did you leave his side.
Always there to protect and love.
Now your master sheds his tears,
but knows you have no pain above..

Born half wolf, half labrador,
very special blood you had,
we will not forget you Reb,
one day it wont feel so sad.

You travelled together,the two of you
39 US states by car!
You have been all over the place,
many more than most by far!

You nipped my butt when you met me.
I knew right then you loved me too!
I was a part of your precious pack,
but the leader, that was always YOU!

Protective,loving,caring,strong;
a Cherokees pride and joy.
A small child`s buddy and protector;
loved to share his toy.

Now there is an empty spot....
Nothing fills it....You are gone,dear Reb.
But memories are many,
even now when you are dead.

I picture you on green,soft meadows
chasing butterflies and such.
We miss you,simply miss you, Reb,
our hearts you`ll always touch.


Rest in peace Hero!
You did great,buddy....





Hør gjerne sangen her:
http://www.youtube.com/watch?v=GJD0Eall4Dw
sånn fikk Reb navnet sitt av mannen min,dengang han var nyfødt...sangen spilte han da han satt og funderte på hvilket navn han skulle få.

Reb var en "rebel without a cause",-den valpen som måtte kjempe mest for maten. Og det var ikke noe annet navn enn Johnny Reb for den gutten, etter at han hørte den sangen!
Nå passer teksten så godt..."You fought all the way,Johnny Reb"....)



Siste hilsen fra gutten (9 år):
Dear Johnny Reb.
I was scared of you when you was still here.
I was so scared you would bite my butt.
Now I wish I can hug you...
But you are with your mother and God,but I rather have you with me.




NB: Mamma`n til reb het Coco...og damen som kjørte på Reb har en hund som er hele 18 år gammel, som heter nettopp Coco!
Rart....

Det ble så stille etter Reb.
Enda han aldri bjeffet.
Noen merkes bedre enn andre, selv om de ikke gjør så mye ut av seg.
Noe å tenke på for oss alle?